Helse Nord og Finnmarkssykehuset har i årevis strimet styremøter og sørget for at innbyggere, pasienter, ansatte og media har innsyn i beslutningsprosesser.

Opptak av møtene gir offentligheten mulighet til å kontrollere og ettergå de samme prosessene. Her gjøres store investeringer, prioriteringer og budsjettkutt som har direkte innflytelse på hverdagen til folk.

Gjennom flere år har Finnmarkssykehuset hatt enorme underskudd. Folk fortjener god informasjon om hvordan offentlig midler disponeres og hvordan man akter å sørge for orden i økonomien.

Vi mener derfor styret i Finnmarkssykehuset er på ville veier hvis de rygger inn i skyggeland og forhindrer innsyn i egne beslutninger og prosesser, slik det ble tatt initiativ til i siste styremøte. Forbausende nok var det lite refleksjon over hva dette innebærer i praksis, som om dette er en hvilken som helst bedrift som svarer til sine aksjonærer.

I en moderne verden vil det være både betenkelig og ødeleggende for tilliten. Det bør være i styrets egeninteresse å pleie åpenhet, kanskje spesielt når de ser ut til å føle seg som permanente medieofre.

Hvis de er trygge på sine egne råd og beslutninger, bør det være uproblematisk at styremøtene er kollåpne og kan ettergås. Her kan de for øvrig også forsikre seg om at de siteres korrekt av media, inkludert i hvilken kontekst ytringer, råd og løfter blir gitt i.

Det er nemlig av stor demokratisk verdi, kanskje spesielt i lys av helseforetaksmodellen som langt på vei parkerer politisk innblanding i spesialisthelsetjenesten lokalt og regionalt.

Samtidig: Terskelen for at Stortinget, regjeringen og dermed generalforsamlingen ved statsråd skal blande seg inn, synes å være himmelhøy.

Det gjør at styringen av vårt viktigste samfunnsområde blir fremmedgjort for mange, slik vi ser i forbindelse med omstilling, funksjonsfordeling og kutt av basale helsetjenester.

Bedre blir det ikke av at brorparten av styremedlemmer og administrative ledere flys inn til møtene. Avstanden mellom de som forvalter helsekronene og folk er betenkelig stor.

Siste redningsplanke blir gjerne media og opinionen, slik vi så det i Lofoten. I tilfellet Klinikk Alta har nedbyggingen av tjenester sjokkert de fleste, inkludert legeforeningen som har slaktet både beslutninger og prosesser.

Kutt og forflytning av fagpersonell over natta har skapt frykt og uro internt i organisasjonen og vi mener åpenhet er nøkkelen til å unngå akkurat det.

I en slik situasjonen er legitimiteten til styret og ledelsen helt avgjørende for tilliten. Innsnevring av åpenhet og innsyn vil være ensbetydende med å skyte seg seg selv i foten.

Det er blant annet åpenbart for den rutinerte mediemannen Skjalg Fjellheim som styrer kommunikasjonsfeltet i Helse Nord:

« – Vi tenker at strømming og lagring av styremøtene har stor verdi knyttet til åpenhet og transparens, slik at den nordnorske offentligheten får anledning til å følge beslutningsprosesser og de åpne diskusjonene som er i styret.»

Vi håper Finnmarkssykehusets egen kommunikasjonsavdeling ser det samme poenget og bidrar med råd i den anledning. Alternativet vil være at media vil ha mer behov for innsynsbegjæringer – og det er unødvendig tidsheft for alle parter.