Helse Nord, inklusive de fire foretakene, har fått en klar ordre om å få orden på økonomien. En fortsatt drift uten budsjettmessig dekning, er over «den røde streken» departementet har satt for Helse Nord. Alle sykehusene har så langt levert sine innspill, men spørsmålet er om det som er gjort er svaret på oppdraget de har fått.
Vi vil spesielt ta for oss Helgelandssykehuset som etter å ha levert store underskudd over flere år med påfølgende mangel på kredittverdighet og ødelagt soliditet, har Helse Nord konkludert med at det ikke kan iverksettes nye investeringer før økonomien er under kontroll. Samtidig er det klargjort at Helse Nord ønsker å prioritere investeringer i Tromsø slik at UNN kan bli et mer fullverdig universitetssykehus, men først må Helse Nord få økonomien under kontroll.
Det er snart fire og et halvt år siden tidligere statsråd Bent Høie fattet sitt strukturvedtak for sykehusene på Helgeland. Sentralt i vedtaket var at det skulle være to akuttsykehus på Helgeland, et plassert i Mo i Rana og et i Sandnessjøen med Sandnessjøen som hovedsykehus. Hva som ligger i begrepet hovedsykehus, framgikk ikke av vedtaket og flere spede forsøk på å fylle begrepet med innhold har vært mislykket. Sykehuset i Mosjøen skulle legges ned og erstattes med et poliklinisk tilbud. Vedtaket klarlegger ikke hva det betyr og etter fire og et halvt år kan vi konstatere at noen slik klarlegging ikke har skjedd. Videre skulle det etableres et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Det er gjort, men innholdet i senteret ikke blitt slik det var tenkt da vedtaket ble truffet.
Sykehusene på Helgeland er bemannet med 1534,6 budsjetterte årsverk, fordelt på fire lokasjoner. Nesten 41,2% av stillingene er på Rana sykehus, 29% av stillingene er ved sykehuset i Sandnessjøen, 24,4% i Mosjøen og 5,5% i Brønnøysund. Hvis vi ser på DRG-tallene per lokasjon som er et uttrykk for faktisk produksjon, er det rimelig samsvar med antall stillinger og oppnådde DRG-poeng. Til sammen mangler de fire lokasjonene på Helgeland 132.7 årsverk (tall fra Helse Nord). Dette utgjør 8.6% av antall budsjetterte stillinger. Det er stor variasjon i mankoen mellom lokasjonene. Tallene fra Helse Nord illustrerer dette. I Brønnøysund er mangelen på 13,4%, Sandnessjøen på 10.9%, Mosjøen på 8.2% og Rana 6.7%. Sammenligner vi disse tallene ser vi at mankoen og derved også innleien av personell, er ca 63% høyere ved sykehuset i Sandnessjøen enn ved sykehuset i Rana. Forskjellen mellom Rana sykehus og sykehuset i Sandnessjøen mht antall budsjetterte stillinger er 188.
Som tabellen viser, ligger Mosjøen under Mo i Rana og Sandnessjøen i innleie, men det kan forklares med at produksjonen ved sykehuset i Mosjøen ligger langt under nivået i Sandnessjøen og Mo i Rana. Det som er meget viktig å legge merke til er kostnadene for innleie av sykepleiere ved medisinsk avdeling i Sandnessjøen. Dette er en mindre avdeling enn medisinsk avdeling i Mo i Rana, de produserer ikke like mye som Mo i Rana, men de har en kostnad på innleie av sykepleiere på 8,58 millioner kroner – nesten 8,5 ganger høyere enn Mo i Rana.
Videre fikk vi tilsendt en oversikt over antall vakante stillinger som sykepleiere ved de forskjellige lokasjonene ved HSYK, med bakgrunn i den store forskjellen i kostnaden på innleie.
Svar på innsynsbegjæringer
For januar måned viser Helse Nord sin bemanningsrapport at det mangler 34,2 stillinger på sykepleiere for Helgelandssykehuset. Det tas forbehold at budsjetterte stillinger kan være noe feil og ikke justert for endringer som har skjedd. Rapporten viser ikke et helt korrekt øyeblikksbilde, men viser en oversikt over budsjetterte stillinger som ikke er dekt, basert på de prinsipper som Helse Nord rapporten er bygd på. Dette kan inneholde både planlagte og ikke planlagte vakante stillinger.
Svaret forteller oss i klartekst at det er stor forskjell på de to lokasjonene med hensyn til rekrutteringsevne. Nå kan det innvendes mot tallene fra Helse Nord at de reflekterer situasjonen på ett bestemt tidspunkt og kan derfor gi et feilaktig inntrykk. Det beste hadde vært om man hadde hatt tall for 3-4 ulike tidspunkter i løpet av et år og så tatt det aritmetiske gjennomsnitt, men slike tall foreligger ikke.
Derimot foreligger det tall for antall utlysninger i Helgelandssykehuset fordelt på lokasjon. For oss ser det ut til at disse tallene er forbausende stabile over tid. Det bildet som avtegner seg er at nesten 80% av utlysningene refererer seg til sykehuset i Sandnessjøen, og ca. 10% til hver av de to lokasjonene i Mosjøen og Mo i Rana.
Når vi vet at ca. 2/3 av kostnadene ved et sykehus er lønn så viser disse tallene stor variasjon i mangelen på personell mellom sykehusene med påfølgende høg innleie, så blir kostnadsstrukturen ganske så forskjellig. Dersom HSYK da benytter et anslag per årsverk på 1.1 mill. kroner inklusive sosiale kostnader, så blir de økonomiske beregningene feil fordi innleien genererer mye høyere lønnskostnader enn fast ansatte. Det hjelper ikke å skylde på at det er slik man gjør det i Helse Nord. Det blir ikke mer korrekt av den grunn.
Vi har notert oss at flere styremedlemmer i HSYK, både nåværende og avgåtte, har etterlyst kostnadstall per lokasjon og dermed også underskuddet per lokasjon. Dette ønsker ikke HSYK at allmennheten skal få kunnskap om, og vi har notert oss at så vel styrelederen som administrerende direktør mener slike tall er irrelevante. Med en slik innstilling er man i ferd med å gjøre seg selv irrelevant. Skal HSYK få til en optimal allokering av sine knappe ressurser, må de forholde seg til at kostnadene varierer mellom lokasjonene, og mellom klinikkene ved de ulike lokasjonene.
Det er positivt at HSYK legger opp til å bruke mindre ressurser på administrasjon og ledelse, og dermed mer til produksjon. Ca. 1/3 av nedtrekket som det er lagt opp til (60 årsverk), er riktig vei å gå. Men når dette nedtrekket skal iverksettes vil det gå helt galt dersom man ikke forholder seg til at kostnadsstrukturen er forskjellig som den faktisk ser ut til å være, og at ledelsen ikke vil forholde seg til dette slik læreboka beskriver. Da uteblir gevinstene man kunne fått, og omstillingen blir et nytt mageplask.
For øvrig må det også bemerkes at resultateffekten av det som det er lagt opp til vil bli meget begrenset i år. Sannsynligvis vil effekten på bunnlinjen bli noe under 20 millioner kroner for 2024. Det er også en risiko for at årsresultatet uten tiltakene ikke blir 152 millioner kroner i budsjettavvik slik HSYK hevder, men mye større hvis trenden fra tidligere år fortsetter. Det er derfor en åpenbar risiko for at avviket i år kan bli større enn det estimat på 152 mill kroner som foreligger fra HSYK.
Nøkkelen til en vellykket omstilling av HSYK vil med all tydelighet være at Høies strukturvedtak oppheves fordi det er ikke noe finansielt grunnlag for det. Dessuten lar det seg verken bemanne eller drifte med sikte på å rette opp økonomien. Derfor vil alle tilpasninger i HSYK måtte skje innenfor rammen av eksisterende bygningsmasse.
Mo i Rana /Korgen den 2 mai 2024